Etter fire års bearbeidelse er den klar, boken som erstatter «Betongkompetanse» fra 1998. «Betong – regelverk, teknologi og utførelse» har bidrag fra seks forfattere, og Magne Maage er redaktør. Les mer her.

Boka er utarbeidet for å brukes i fagstudier ved høgskoler/universiteter og ved gjennomføring av de kompetansegivende kursene som er utarbeidet av Betongopplæringsrådet. Boka vil også være nyttig for andre som arbeider med betong, spesielt arkitekter, rådgivende ingeniører, byggherrer og miljørådgivere. Boka er bygd opp slik at den kan fungere som et oppslagsverk. Den er delt i tre hoveddeler som kan brukes samlet eller hver for seg. Del A – Betong som byggemateriale en kort-fattet innføring i betongens verden, med oversiktlige kapitler om regelverk, egenskaper og miljøpåvirkning. Del B – Betongens sammensetning, struktur og egenskaper, går dypere inn i materialtek-nologien og ser på sammenhengen mellom delmateraler, blandings-forhold, materialstruktur og betongens egenskaper som bygnings-materiale. Del C – Bygging med betong viser hvordan systemet av lover, forskrifter og standarder binder sammen prosjektering og utførelse. Her beskrives mer detaljert planlegging og gjennomføring av betongarbeidene for å sikre full utnyttelse av betongmaterialets og betongkonstruksjonens potensiale.

Kursene innen betongrehabilitering er under omlegging, og settes opp som ett samlet kurs fra 30. november- 4. desember 2015.

Det nye kurset er en kursmodul i et opplæringsprogram for å sikre at personell innenfor betongrehabilitering har kompetanse i samsvar med kompetansekravene i NS-EN 1504-9:2008 + NA 2012. Med bakgrunn i forkunnskaper, praksis (erfaring innen betongrehabilitering) og gjennomførte kursmoduler i opplæringsprogrammet, utsteder Betongopplæringsrådet kompetansebevis for produksjonsleder, kontrolleder og formann/bas for ulike utførelsesklasser innen betongrehabilitering.

Kurset gir en grunnleggende innføring i betongskader og nedbrytningsmekanismer, rehabiliteringsprosessen, rammebetingelser, oppbygging og gjennomføring av tilstandsanalyse, undersøkelsesmetoder, reparasjonsprinsipper og reparasjonsmetoder, krav til materialer, utførelse, prøving og kontroll for ulike reparasjonsmetoder, beskrivelse av rehabiliteringsarbeider, planlegging og gjennomføring av reparasjonsarbeider, kalkulasjon, HMS og SHA, avfallshåndtering og måleregler.

Det anbefales å ha grunnleggende kunnskaper i betongteknologi tilsvarende kurset U1 – «Praktisk betongteknologi for produksjonsleder, kontrolleder og formann/bas».

Kursets målgruppe er først og fremst personell som skal bli produksjonsleder, kontrolleder og formann/bas innen betongrehabilitering, men kurset er også nyttig både for materialeleverandører, byggherrer og rådgivere.

Med bakgrunn i bestått eksamen i dette kurset og kurset U1 – «Praktisk betongteknologi for produksjonsleder, kontrolleder og formann/bas», relevante forkunnskaper og praksis, vil Betongopplæringsrådet kunne utstede kompetansebevis for produksjoner, kontrolleder og formann/bas innen betongrehabilitering.

Les mer og meld deg på.

I forbindelse med Betongrehabiliteringsdagene 2015 ble Magne Maage utnevnt til æresmedlem i Norsk Forening for Betongrehabilitering i.

Maage er den andre i rekken, etter Øystein Vennesland i 2013.

Magne Maage ble utdannet sivilingeniør fra Bygningsingeniørlinjen ved NTH i 1968 og dr.ing. i 1976. Han har arbeidet med betongteknologiske spørsmål i hele sin yrkeskarriere og har skrevet flere lærebøker, samt utgitt en rekke nasjonale og internasjonale publikasjoner. Han arbeidet med undervisning og forskning først innenfor NTH, deretter i SINTEF, før han i 1986 ble ansatt i Selmer/Skanska, ved siden av en professor II-stilling ved NTH/NTNU.

Magne Maage har bidratt betydelig i utviklingen av betongrehabiliteringsfaget i Norge, både gjennom forskning og kunnskapsspredning. Han har deltatt i FoU-prosjekter innenfor bestandighet, skadeutvikling, levetidsvurderinger og reparasjon. Han har hatt en viktig rolle i oppbyggingen av betongrehabiliteringsfagene ved NTNU, spesielt ved å ivareta de betongteknologiske sider av fagområdet. Han sto sentralt i arbeidet med å bringe ny kunnskap om tilstandskontroll, vedlikehold og reparasjon ut til den etablerte betongbransjen på 1990-tallet, som fagansvarlig for et mangeårig eksamensrettet etterutdanningskurs ved NTH/NTNU. Han var også en av initiativtagerne til Forum for katodisk beskyttelse som fungerte som et uformelt medlemsbasert fagforum i en tiårsperiode fra 1993.

Maage har deltatt i en rekke nasjonale og internasjonale komitéer og organisasjoner. Han har i en årrekke vært medlem i referansegruppen for betong i Norges Byggstandardiseringsråd/Standard Norge, CEN-komitéen for «Beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner» og ISO-komitéen for «Vedlikehold og reparasjon av betongkonstruksjoner». Gjennom mer enn 20 års innsats i CEN-sammenheng har han ivaretatt og koordinert norske bidrag i utformingen av det europeiske regelverket innenfor betongrehabilitering, og løpende holdt bransjen oppdatert på det faglige arbeidet. Han bidro i oversettelsen av deler av standardverket til norsk, samt i utarbeidelsen av nasjonale tillegg som forelå i 2013. Han deltok også i utarbeidelsen av NFBs veiledning i bruken av standardverket som ble utgitt i 2012.

Magne Maage innehar æresmedlemskap i Norsk Betongforening, og har mottatt ærespriser både fra ACI/CANMET og fra Tekna for ekstraordinær faglig innsats innenfor betongfaget.

Maage gikk offisielt av med pensjon fra sin stilling i Skanska ved fylte 70 år i 2014.
Styret i Norsk Forening for Betongrehabilitering

Gjeldende fra 16. februar 2015:

Det har fra BOR’s etablering vært intensjonen at tildelte kompetansebevis skal være ”evigvarende”, med samme prinsipp som et bilsertifikat. Det er den enkeltes ansvar å sørge for å holde seg oppdatert på nye eller korrigerte standarder, på samme måte som en ingeniør eller sivilingeniør er ansvarlig for å holde seg faglig oppdatert etter endt utdanning. Kompetansebevis er, og har vært et uttrykk for fagkompetanse, og ikke dokumentasjon på kunnskap om gjeldende standarder.

Ved revisjon av standardene, har funksjonsbetegnelser og betegnelser på kontroll/utførelsesklasser endret seg. Som følge av dette har det vært nødvendig å endre kodestrukturen innenfor noen fagområder.

Et eksempel her er endringen fra UPKU (produksjonsleder utførelse utvidet kontroll) til UPK3 (tilvarende, men utførelsesklasse 3).

I 2014 ble det tydeliggjort i BOR at alle klassene skal være mest mulig standard-uavhengige.

Fram til desember 2014 har det kun vært ett BOR-godkjent kurs som ”oppdateringskurs” i ny standard; NS-EN 13670. Dette har hele tiden vært ment som et frivillig kurs, men har ute i markedet blitt oppfattet som obligatorisk. Å koble oppdateringskurs til utstedelse av nye kompetansebevis blir feil, når kompetansebevisene er et uttrykk for fagkompetanse, og ikke dokumentasjon på kunnskap om siste gjeldende standard.

For å tydeliggjøre dette, har BOR nå besluttet å ta «oppdateringskurset» i NS-EN 13670 ut av BOR’s kursportefølje. Dette betyr IKKE at oppdatering i nye standarder ikke er viktig. Bransjen vil fortsette å tilby denne type kurs, men utenfor BOR-systemet.

Da enkelte byggherrer krever at kompetansebevis med siste gjeldene klassebetegnelse fremlegges, utsteder Betongopplæringsrådet dette mot et administrasjonsgebyr.

Oslo, 16. februar 2015
Knut Bryne, Betongopplæringsrådet